Water Curses EP er ute 5. mai på Domino Records.
Showing posts with label pop. Show all posts
Showing posts with label pop. Show all posts
Tuesday, April 15, 2008
Friday, January 18, 2008
Question Mark & The Mysterians - 96 Tears
Av og til ga han forbipasserende jenter et blikk. Han hadde lest i BØKENE at de nøt det, at de nøt fremmede menns blikk. Han hadde lest det.
Monday, January 14, 2008
Goldfrapp - A&E
Jeg lurer noen ganger på hvordan mennesker med høy utdannelse, eller bare god nok dannelse, innen musikk hører på låter. Jeg har møtt flere folk, som har mye skolering innen musikk, men som fortsatt ikke makter til å se positivt på elektroniskbasert musikk, da især dansemusikk. Det er vel slik verden er. At man kan mye om musikkteori er ikke en garanti for noe, det er ikke en garanti for shit. Jeg er ikke store artisten, men jeg lager da litt musikk selv, og jeg greier av og til å empatisk se for meg hvordan artistene og produsentene kan ha kommet frem til det resultatet jeg hører på. Som f. eks bassnotene i denne låten, som er grunnlaget for en fin og grei poplåt. Det er det sikkert mange andre som gjør, og det er sikkert mange som har større kunnskaper enn meg i å høre hvilke akkorder det er snakk om, etc. Jeg skulle øsnke jeg var slik. Jeg har fortsatt problemer med å identifisere moll og dur.
Men jeg våknet fra denne "transen" for noen minutter siden. Et romantisk syn på prosessen bak låtskriving, produksjon og hvaellersmanmåttefinnepåundermusikkmekking skjulder at det er så uendelig mye mer som determinerer måten vi opplever musikk på. Hadde jeg forvillet meg lenger inn på arrangementet, så hadde jeg gått glipp avv 90-tallspastisjen som denne låten er, at den høres ut som da Kylie Minogue eksperimenterte med sitt lydbilde før hun fikk sitt endelige comback, eller hvordan de virkelig har satset på en stilig musikkvideo for å skjule at låten ikke er en "toxic", en "Maneater": altså en låt du kommer til å nynne mens du er på vei til forelesning, jobb etc.
Det plager meg litt at en slik låt for meg til å forstå at jeg trolig aldri kommer til å fullt ut forstå musikk. Det kunne da i det minste vært noe som prøver å være årets låt.
Men jeg våknet fra denne "transen" for noen minutter siden. Et romantisk syn på prosessen bak låtskriving, produksjon og hvaellersmanmåttefinnepåundermusikkmekking skjulder at det er så uendelig mye mer som determinerer måten vi opplever musikk på. Hadde jeg forvillet meg lenger inn på arrangementet, så hadde jeg gått glipp avv 90-tallspastisjen som denne låten er, at den høres ut som da Kylie Minogue eksperimenterte med sitt lydbilde før hun fikk sitt endelige comback, eller hvordan de virkelig har satset på en stilig musikkvideo for å skjule at låten ikke er en "toxic", en "Maneater": altså en låt du kommer til å nynne mens du er på vei til forelesning, jobb etc.
Det plager meg litt at en slik låt for meg til å forstå at jeg trolig aldri kommer til å fullt ut forstå musikk. Det kunne da i det minste vært noe som prøver å være årets låt.
Monday, December 24, 2007
Saturday, December 22, 2007
Friday, December 21, 2007
Jackie Wilson - That's Why
Hva er best? Jackie Wilson, the original? Eller en av disse strofene fra låten "Jackie Wilson Said" av Dexy's Midnight Runners:
a) Jackie Wilson said it was reet petite
I kind of love you
Yes it knocks me off my feet
Let it all come down
Oh let it all come down
And you know I'm so wired up
I don't need any more tea in my cup
eller
b) Toodle langa langa Toodle langa fang
Toodle langa langa Toodle langa fang
Hva slags vakkert vesen er det som har fått de dyktige Kakkmaddafakka-fedrene til å miste ord?
a) Jackie Wilson said it was reet petite
I kind of love you
Yes it knocks me off my feet
Let it all come down
Oh let it all come down
And you know I'm so wired up
I don't need any more tea in my cup
eller
b) Toodle langa langa Toodle langa fang
Toodle langa langa Toodle langa fang
Hva slags vakkert vesen er det som har fått de dyktige Kakkmaddafakka-fedrene til å miste ord?
Labels:
classic,
Dexys midnight runners,
jackie wilson,
Motown,
pop
Sunday, December 16, 2007
Los Campesinos! - The International Tweexcore Underground
Når man bor i en bygård, eller i en by overhodet, så vil man før eller senere oppleve lyden av nabosex om natten. De fleste unge mennesker i byen har sex. Men som oftest legger man ikke merke til det. Men så er det alltid noen som har hot sex, og da blir det lyd og åpne vinduer. Kombinasjonen er naboer som hører stønning og lyder som er vanskelige å ignorere.
Det er mange måter å reagere på dette på. Det beste er selvfølgelig å drite i det, gi et smil til dette paret som tydeligvis har det kjekt å fortsette med søvn/lesning/egen sex etc. Men noen roper "lukk vinduet!" eller kaster småstein mot ruten. Andre blir sinte, lukker egne vinduer med voldsom kraft for å poengtere at man er irritert.
Men jeg tror alle slike negative reakjoner er nyanser av misunnelse. Fordi noen har det mer gøy enn man har det selv.
Og det er det eneste jeg kan skrive om denne låten.
Det er mange måter å reagere på dette på. Det beste er selvfølgelig å drite i det, gi et smil til dette paret som tydeligvis har det kjekt å fortsette med søvn/lesning/egen sex etc. Men noen roper "lukk vinduet!" eller kaster småstein mot ruten. Andre blir sinte, lukker egne vinduer med voldsom kraft for å poengtere at man er irritert.
Men jeg tror alle slike negative reakjoner er nyanser av misunnelse. Fordi noen har det mer gøy enn man har det selv.
Og det er det eneste jeg kan skrive om denne låten.
Thursday, December 06, 2007
Los Campesinos - We Throw Parties, You Throw Knives
Tenk deg Destroyer omskrive R.E.M med Arcade Fire som backingband. Der kommer du i nærheten av hvor AWESOME Los Campesinos! er.
Sunday, December 02, 2007
Lykke Li - Little Bit
Tidligere gjest av Ekko-festivalen med en deilig låt som du helt sikkert kommer til å høre mye av resten av året.
Labels:
Ekko,
Lykke Li,
Peter Bjorn and John,
pop,
Sweden
Saturday, December 01, 2007
Foals - Balloons
Foals har nettopp fått kontrakt med Sub Pop, og det lover bra fordi musikken lover bra. Og det lover bra at TV On The Radio er involvert i produksjonen, men stil og komposisjon tyder på at dette bandet er i ferd med å utvikle sin egen signatur.
Det lover bra.
Det lover bra.
Monday, November 19, 2007
Os Mutantes - A Minha Menina
Kjære Astrid
Jeg har fortsatt ikke mottatt noe svar fra deg. Jeg fikk dog bekreftet fra Stian at adressen jeg sendte mitt forrige brev til, var riktig. Jeg håper du leste det. Etter å ha gjenlest mitt brev, tenkt over hva du kan ha følt og tenkt når du leste det, så innså jeg nødvendigheten over en utdypning av hvordan jeg har det for tiden. Maria nekter å forsvinne helt, og jeg er redd for å kun huske Brazil stykkevis og delt.
Det er noe jeg ikke makter i det hele tatt. Du har muligens begynt å skjønne hva jeg kommer til å snakke/skrive om. Ja, det ER maria. Vel, hun der andre også på en måte, hun før det. Og for den saks skyld alle jenter jeg har vært forelsket i i løpet av mitt kortvarige liv. For å rettferdiggjøre videre lesning så må jeg nevne at når det gjelder hun "nye", så skiller det seg klart ut, dette er på mange måter spesielt. Mjau nesten Wow!, les videre.
Erm... beklager hvis jeg har begynt å kjede deg, jeg greier ikke å skrive dette uten en enorm følelse av at egoet mitt vokser seg større, og at jeg påtvinger andre megmegmegmegmegmegmegmeg på andre, som helst vil slippe mer av meg. Men det får nå være. Selv om jeg liker å eksponere meg så er det mye inni meg som jeg ikke snakker om, så du blir på en måte min selv-bestilte psykolog. Forresten, så vil jeg også beklage at jeg ikke skriver på nynorsk.
For å forklare litt mer så må jeg forklare litt om meg selv (igjen), en del av meg som jeg ikke har nevnt til noen andre enn Carmen. Jeg blir ikke forelsket. Jeg blir inniHELVETES forelsket. Jeg er en levende berg og dal bane når det gjelder følelser, og sånn har jeg alltid vært. Men før på ungdomsskolen så var jeg ikke livredd, det er noe som har skjedd her oppe i Hardanger. Bergensjenter kan jeg makte, de er for det meste kyniske drittsekker, som meg, og kanskje ikke så høyt på skalaen for det meste når det gjelder vakkerhet i personligheten osv. Faktisk så har jeg bare veldig nedsettende ting å si om jenter ifra Bergen, aaargh bitchesbitchesbitches, men jeg prøver å hoppe over det til nå og forsøker å berøre problemet mitt. Imens jeg skriver dette så merker jeg hvordan jeg prøver å unngå det. Du har lest mye, men jeg snakker fortsatt ikke om det. Mao. jeg er livredd.
Fordi? Vel, hjertet mitt har blitt knust sønder og sammen. To ganger. I løpet av en kort periode av tid. Det fant jeg ut ganske fort, at det var en uting, og siden den gang har jeg holdt meg så å si unna fast kjæreste, og i det hele tatt å søke kontakt med noen jenter som man ble forelsket i... Ja, du husker kanskje hvor sur Øystein var på meg fordi jeg aldri gjorde noe med Hermine? Vel, grunnen er (for) enkel. Jeg turde ikke. Når jeg er forelsket så er jeg så fuckings forelsket at hjertet holder på å sprenge, fornuften daler langt ut i viddene (Brazil f. eks) og jeg blir enda mer pling plong i hodet enn hva jeg er fra før av. Forelskelse med andre ord. Ganger tusen. Og selv av det minste lille forstyrringen kan skape sjokkbølger langt inne i hodet mitt. En dag ble jeg veldig forelsket i en jente som, vel, alle skjønte ikke var den rette typen for meg, men jeg ble forelsket alikevel. Dette var da i Bergen, hvor jentene er slike som jeg kan makte. Jeg spurte henne ut (ingen festflørting her nei) og hun sa ja. Jeg var i himmelen x2. Vi ble jo faktisk kjærester. Men lille nå-vil jeg-være-voksen meg var jo selvfølgelig langt ute i dypet når det gjaldt følelser for henne. erm, ja. Geg ville ha dødd for en person når jeg er på mitt beste, noe jeg er konstant når jeg er forelsket. Selvfølgelig (bitchbitchbitchbitch) var hun kun en vanlig bergensjente som i mitt syn lekte med følelsene mine, for hun visste hva jeg syntes om henne. Alikevel så rotet hun med andre, og slo opp/avviste meg på en ganske dårlig formulert og umoden måte da jeg spurte hvorfor. Hun knuste hjertet mitt. Det høres så veldig banalt ut på tekst, men det var noe av de grusomste jeg noensinne hadde opplevd, når jeg aldri har vært i en skikkelig slåsskamp, eller har blitt utsatt for mobbing, rasisme etc. Og dette var da rett før jeg flyttet opp til Hardanger.
Så i det mentale vakuumet så dermed ble skapt, så kom jeg opp til et sted hvor jentene, om dog litt naive og kanskje ikke verdens skarpeste befolkning, så hadde de i hvert fall hjerte av gull. Det gjelder spesielt deg Astrid, du har kanskje den besteste og vakreste personligheten jeg noensinne har sett, og jeg er sinnsykt stolt og glad over at du (forhåpentligvis) er på min side. I livet, ikke i enkeltsaker. Du trenger aldri å være enig med meg, du trenger ikke å støtte meg når jeg skal ut og gjøre det eller det. Men det er fint å vite at du er der. Du er jammen god å ha i slike stunder som dette.
Jeg har fortsatt ikke mottatt noe svar fra deg. Jeg fikk dog bekreftet fra Stian at adressen jeg sendte mitt forrige brev til, var riktig. Jeg håper du leste det. Etter å ha gjenlest mitt brev, tenkt over hva du kan ha følt og tenkt når du leste det, så innså jeg nødvendigheten over en utdypning av hvordan jeg har det for tiden. Maria nekter å forsvinne helt, og jeg er redd for å kun huske Brazil stykkevis og delt.
Det er noe jeg ikke makter i det hele tatt. Du har muligens begynt å skjønne hva jeg kommer til å snakke/skrive om. Ja, det ER maria. Vel, hun der andre også på en måte, hun før det. Og for den saks skyld alle jenter jeg har vært forelsket i i løpet av mitt kortvarige liv. For å rettferdiggjøre videre lesning så må jeg nevne at når det gjelder hun "nye", så skiller det seg klart ut, dette er på mange måter spesielt. Mjau nesten Wow!, les videre.
Erm... beklager hvis jeg har begynt å kjede deg, jeg greier ikke å skrive dette uten en enorm følelse av at egoet mitt vokser seg større, og at jeg påtvinger andre megmegmegmegmegmegmegmeg på andre, som helst vil slippe mer av meg. Men det får nå være. Selv om jeg liker å eksponere meg så er det mye inni meg som jeg ikke snakker om, så du blir på en måte min selv-bestilte psykolog. Forresten, så vil jeg også beklage at jeg ikke skriver på nynorsk.
For å forklare litt mer så må jeg forklare litt om meg selv (igjen), en del av meg som jeg ikke har nevnt til noen andre enn Carmen. Jeg blir ikke forelsket. Jeg blir inniHELVETES forelsket. Jeg er en levende berg og dal bane når det gjelder følelser, og sånn har jeg alltid vært. Men før på ungdomsskolen så var jeg ikke livredd, det er noe som har skjedd her oppe i Hardanger. Bergensjenter kan jeg makte, de er for det meste kyniske drittsekker, som meg, og kanskje ikke så høyt på skalaen for det meste når det gjelder vakkerhet i personligheten osv. Faktisk så har jeg bare veldig nedsettende ting å si om jenter ifra Bergen, aaargh bitchesbitchesbitches, men jeg prøver å hoppe over det til nå og forsøker å berøre problemet mitt. Imens jeg skriver dette så merker jeg hvordan jeg prøver å unngå det. Du har lest mye, men jeg snakker fortsatt ikke om det. Mao. jeg er livredd.
Fordi? Vel, hjertet mitt har blitt knust sønder og sammen. To ganger. I løpet av en kort periode av tid. Det fant jeg ut ganske fort, at det var en uting, og siden den gang har jeg holdt meg så å si unna fast kjæreste, og i det hele tatt å søke kontakt med noen jenter som man ble forelsket i... Ja, du husker kanskje hvor sur Øystein var på meg fordi jeg aldri gjorde noe med Hermine? Vel, grunnen er (for) enkel. Jeg turde ikke. Når jeg er forelsket så er jeg så fuckings forelsket at hjertet holder på å sprenge, fornuften daler langt ut i viddene (Brazil f. eks) og jeg blir enda mer pling plong i hodet enn hva jeg er fra før av. Forelskelse med andre ord. Ganger tusen. Og selv av det minste lille forstyrringen kan skape sjokkbølger langt inne i hodet mitt. En dag ble jeg veldig forelsket i en jente som, vel, alle skjønte ikke var den rette typen for meg, men jeg ble forelsket alikevel. Dette var da i Bergen, hvor jentene er slike som jeg kan makte. Jeg spurte henne ut (ingen festflørting her nei) og hun sa ja. Jeg var i himmelen x2. Vi ble jo faktisk kjærester. Men lille nå-vil jeg-være-voksen meg var jo selvfølgelig langt ute i dypet når det gjaldt følelser for henne. erm, ja. Geg ville ha dødd for en person når jeg er på mitt beste, noe jeg er konstant når jeg er forelsket. Selvfølgelig (bitchbitchbitchbitch) var hun kun en vanlig bergensjente som i mitt syn lekte med følelsene mine, for hun visste hva jeg syntes om henne. Alikevel så rotet hun med andre, og slo opp/avviste meg på en ganske dårlig formulert og umoden måte da jeg spurte hvorfor. Hun knuste hjertet mitt. Det høres så veldig banalt ut på tekst, men det var noe av de grusomste jeg noensinne hadde opplevd, når jeg aldri har vært i en skikkelig slåsskamp, eller har blitt utsatt for mobbing, rasisme etc. Og dette var da rett før jeg flyttet opp til Hardanger.
Så i det mentale vakuumet så dermed ble skapt, så kom jeg opp til et sted hvor jentene, om dog litt naive og kanskje ikke verdens skarpeste befolkning, så hadde de i hvert fall hjerte av gull. Det gjelder spesielt deg Astrid, du har kanskje den besteste og vakreste personligheten jeg noensinne har sett, og jeg er sinnsykt stolt og glad over at du (forhåpentligvis) er på min side. I livet, ikke i enkeltsaker. Du trenger aldri å være enig med meg, du trenger ikke å støtte meg når jeg skal ut og gjøre det eller det. Men det er fint å vite at du er der. Du er jammen god å ha i slike stunder som dette.
Labels:
brazil,
fan video,
Os Mutantes,
pop,
skrivekurs
Tuesday, November 13, 2007
Vampire Weekend - Mansard Roof
Du vet hvordan man av og til oppdager et helt nytt band, signa til et spennende plateselskap og så gir dette bandet ut en singel som er skikkelig bra og som får deg til å tenke at kanskje dette bandet kan bli en legende, kan kanskje bli et skikkeligskikkelig bra band som kanskje andre generasjoner også vil lytte på selv om en singel egentlig er for lite til å si sånt, men man tenker dette likevel fordi singelen er bra og viser lovende takter?
Ja, vet du det?
Ja, vet du det?
Labels:
beggars,
music video,
pop,
Vampire Weekend,
xl recordings
Friday, November 02, 2007
The Clientele - Bookshop Casanova
Vokalisten i The Clientele sa en gang at de var mye bedre enn Belle & Sebastian. Han har helt rett.
Labels:
england,
merge,
music video,
pop,
The Clientele
Thursday, November 01, 2007
Tuesday, October 30, 2007
Wednesday, September 26, 2007
The Sea and Cake - Coconut
En bruker har skrevet at dette er den beste videoen i år - han/hun leser tydeligvis ikke denne bloggen. For denne videoen er ikke topp 10 en gang. Ja, den er morsom og en god ide, men den er ikke en man snakker om i flere år fremover. Men den er noe som er veldig viktig for det om: Den er perfekt.
Monday, September 24, 2007
Jamiroquai - You Give Me Something
Jay-Kay er en irriterende faen. Men bandet hans, Jamiroquai er essensielle i den europeiske, stort sett britiske, funk/jazz/pop-sounden som preget Europa fra 90-tallet og utover. Stikkordet her var selvfølgelig disco, men grunnlaget var tidlig acid jazz. Dette merkes spesielt i det som er deres nest beste låt, hvor funk-licks danner feita boogie-beat over discobeats med the acid touch. Hvis du forsto alt det du nettopp leste, ta kontakt.
Sunday, September 23, 2007
LCD Soundsystem - Someone Great
LCD Soundsystems "Sound of Silver" er fortsatt blant årets beste album. Og det har vært et jævlig bra år. Og dette er en av de beste låtene på albumet. Ergo: Dette er en av de beste låtene i år. Musikkvideoen er stilig den også. Bonus for ironi-fri hipstering.
Labels:
electronic,
lcd soundsystem,
music video,
new york,
pop
Tuesday, September 18, 2007
Familjen - Det Snurrar i Min Skalle
Denne låten er mye bedre når du hører den for femte gang. Den er enda bedre enn det igjen når du tenker på den i ettertid.
Men aller best er den når du ser videoen samtidig. Årets beste video?
Men aller best er den når du ser videoen samtidig. Årets beste video?
Labels:
Electrohouse,
Familjen,
music video,
pop,
Sweden
Wednesday, August 29, 2007
Subscribe to:
Posts (Atom)