Art Brut - Direct Hit

Vokalisten til Art Brut har en snakke/syngemåte som ikke er alles cup of tea. Men fy faen, for et band. Tenk deg disse live. Det må være helt konge. Disko, liksom. Bare rock. Punk. Post-punk, whatever. Det er umulig å klassifisere. Det er bare en ting man kan si, og det er at dette er trolig en direct hit.

Keren Ann - Lay Your Head Down

Jeg er prinsipielt skeptisk til vakre jenter med fine stemmer og fine låter på store plateselskap. Det skal mye til for å overbevise meg om at artisten er verdt og/eller behøver min tid. Det skal låter som denne til. For den er nydelig. En kandidat, allerede.

Dette er lyden av sårbarhet, ikke usikkerhet. Hjerteknus, ikke svulstig romantikk. Og når Keren Ann synger, er det mer som et friskt vindpust mer enn noter og melodier. Og arrangementet, det er til å drepe for.

The Go Team - Grip Like A Vice

Her er den nye videoen til The Go! Teams nyeste singel. Videoen er feeeet. Sangen er ikke så verst den heller, energisk og hip som bare fy. Dette er hvordan et band som er i ferd i å slå gjennom til le mainstream ser ut.

Lily Allen vs. Tommy McCook

Tommy McCook - Reggae Merengue



Lily Allen - LDN (live @ J Ross)

Beirut - Elephant Gun

Denne sangen blir bare bedre og bedre for hver gang jeg hører den. Og jeg har hørt den veldig veldig veldig mange ganger nå.

Loney, Dear - Saturday Waits

"Saturday Waits" fra Slottsfjell-klare Loney, Dear er en låt som ikke kan bestemme seg. Er den glad eller trist? En dansbar poplåt eller en ballade? Jeg vet ikke, og videoen gjør meg mindre sikker. Regissør Andrew Nilsson har laget en morsom sak, morsom fordi den har dyr i hovedrollene. Men handlingen er trist og melankolsk. den inneholder til og med vold. Det triste, det glade, hunder, vold og musikk som minner om The Archies. Litt som en vanlig skandinavisk lørdag, med andre ord.

Feist ft. Grizzly Bear - 1, 2, 3, 4

Feist turnerer nå med et de beste bandene for tiden, Grizzly Bear (som er signa på Warp Records). Og når hun bruker dem som backingsband på TV så blir resultatet et utrolig tight backingsband. Måten banjoen lett harmoniserer med absolutt alt, skyldes nok Grizzly Bears uvanlig gode fokus på detalj. Resultatet blir at en låt, som ville vært en helt vanlig filler om den hadde vært fremført av mindre spennende artister, blir en kandidat til årets sommer-feelgood-låt.

Antipop Consortium - Ghostlawns

Det er rart å tenke på at denne låten er fem år gammel. Den høres fortsatt ut som noe som ikke fins ennå. Som hip-hop fra fremtiden. Noe så "out there" og så jævlig sinnsykt fett og utrolig at det er helt ufattelig at dette er fem år gammelt. Jeg, som pleide å være en hip-hop kid på ungdomskolen hørte albumet denne singelen er hentet fra, "Arrythmia", og forsto at hip-hop aldri kunne være det samme igjen.

Roisin Murphy - Overpowered

I juli kommer Roisin Murphy, eks-Moloko, med sitt nye album. Da jeg var i min ungdom, så var de fleste jevnaldrende opptatt av middelmådigheter som Angelina Jolie eller (åh, gud hjelp oss) Jennifer Aniston. Jeg derimot hadde mine øyne rettet mot Roisin, og ettertiden viser at jeg hadde rett. 1) Se på klærne hennes. Hvem andre kan gå rundt med en sjakkbrett-outfit? Og de skoene da. 2) Hun bruker en tb303 for å lage synthbasslinjen som låten er bygget rundt. Frekk dame. 3) Nice legs. 4) Hun minner om vokalisten i Blondie.

Resultatet blir en poplåt som er funky og acid. Ved å skue bakover mot 90-tallet så hører vi fremtiden. Murphy, vi må gifte oss.

Nena, Olli & Remmler - Ich kann nix dafür

Kommentar overflødig.

CSS - Alcohol

Se kaniner bli dritings.

Regissør Jared Eberhardt gjør en rar låt om til en minneverdig en. Minner meg om Oui Oui, og det er et kompliment.

Neil Young - A Man Needs A Maid (BBC 1971)

BBC TV Studios London 23rd Febuary 1971

I et uvanlig bra opptak fra BBC, før albumet "Harvest" kom ut, ser vi Neil Young gi oss en enda mer naken versjon av "A Man Needs A Maid". Denne sangen trenger jeg ikke å skrive særlig mye om. Artisten, albumet og låten er velkjent. Og hvis du ikke kjenner til den, spør dine foreldre.

Von Südenfed - Fledermaus Can't Get It

Beats i grenselandet mellom elektro, hip-hop og funk ender ofte med å høres ut som post-punk. Egentlig høres det mer ut som ESG. Sett inn en funky, dirrrty basslinje og du ber om å ha en skrikende eksentriker på vokalsporet. Vips, der kommer The Falls vokalist Mark E. Smith og du har en av de mest usannsynlige collabs man kunne tenke seg. Mouse on Mars og Mark E. Smith. Wow. Didn't see that one coming. Men det er ikke vits i å bruke tid på å fundere over dette, man må jo danse, danse, danse!