Old-School vs. New School: Part 1

Grandmaster Flash & Melle Mel - White Lines



LL Cool J - Phenomenon

LL Cool J - Phenomenon
Uploaded by trapux

Gang Of Four - To Hell With Poverty

Fantastisk band som spilte forleden dag her i Bergen. Uten postpunken fra Gang of Four, ingen Franz Ferdinand, Rapture, !!! eller noen andre rockeband på 2000-tallet. Man strippet ned punk-musikken, la til elementer av funk og reggae og dæsj inn litt fokus på sosiale og politiske

Guttene fra Leeds holder det fortsatt gående, og rapportene fra Bergenfest tyder på at de fortsatt har mer energi. Men som alltid, det er da de også forandret noe at de betydde mest. Og å forandre punk-musikken er ikke så verst. Se det, da de gjorde det "live" i dette flotte opptaket.

Frankie Avalon - Venus

Hva er det med band fra Brooklyn og vokalharmonier? Grizzly Bear, TV On The Radio, Panda Bear og Animal collective har alle stort fokus på harmoniene som den menneskelige stemme kan frembringe. Felles for de fleste er den nostalgiske lyden som ligger skjult i dette. Dette fins det rent tekniske grunner til, i tillegg til at den menneskelige stemme sine pyskologiske effekter på lytteren. Disse tekniske grunnene kan man finne i den amerikanske pophistorien. Beach Boys ble høydepunktet for hvor langt og genialt vokalharmoniene i americana kunne bli. Men det var flere før dem som tok i bruk stemmen som et instrument som akkompagnerer hovedmelodien. Resultatet er du settes tilbake til en tid som virker fjern, nesten som en annen verden.

Sandie Shaw - Long Live

Haha, Wikipedia får det sagt:

Sandie Shaw (Sandra Ann Goodrich) født 26. februar 1947 var en av de fem store kvinnelige artister på 60-tallet som Dusty Springfield, Cilla Black, Petula Clark og Lulu. Sandie Shaw var moderne for sin tid og likte å mekke på biler før hun ble populær. Manageren Chris Andrews som oppdaget henne, hadde selv en rekke hits. Hun ble kalt «barfotsangerinnen» fordi hun begynte å synge uten sko, og fikk det for seg at hvis hun sang med sko ville stemmen svikte. Hun var den eneste i Eurovision Song Contest som har sunget barfot og vunnet. Sangen het «Puppet on a string» og var en landeplage i alle eropeiske land i lange tider.

Her er det derimot Long Live som vi retter vår oppmerksomhet mot. Deilig pop fra en svunnen tid. De lager ikke dette lengre. Hør og lær, Bertine. Sandie Shaw var så sikker på at denne låten kom til å bli en hit (den ble det), at hun sa nei til "It's Not Unusual" som ble gitt til Tom Jones.

LCD Soundsystem - Daft Punk Is Playing At My House (Letterman)

More Cowbell.

Of Montreal - Heimdalsgate Like A Promethean Curse (Conan)

WTF?

Of Montreal, i Bergen 1. mai. Be there.

Of Montreal-Late Night With Conan OBrien
Video sent by ShamelessComplacency

The Automatic - Monster

Dette er meget new-wave rock. Meget indie, om du vil.
Drit i det. Fordi riffet i denne låten er bare mongofett. Også er videoen litt morsom også. Litt.

Tiga - Louder Than A Bomb

Louder Than A Bomb er en helt streit affære, ment for dansegulvet og med en synthbass-linje som påpeker dette. Tiga er uvanlig nøktern og edruelig i sin fremføring av eh... teksten. Og beaten er tøff, men konvensjonell. Og det ruler.

Alanis Morissette - My Humps

Dette er alt for bra til å forbigås i stillhet.

Clark - Herr Barr

Musikkbransjen går tøffe tider i møte. Synkende platesalg, mindre interesse for artister og et stadig skiftende markedslandskap gjør det vanskelig for de store selskapene å drive god butikk. I ren desperasjon har de store mennene i dress pekt ut internettbrukerne, deg og meg, som syndebukkene for at Britney Spears og Ricky Martin ikke selger plater som før. Det er du som har skylden for at Kevin Federline ikke slår gjennom som artist, fordi du lastet ned K-Fed (Fed-Ex) før du rakk å sløse bort pengene dine. Hele denne internettgreien er selvfølgelig et stort lureri fra folkets side for å gjøre markedskreftene uoppmerksom på det egentlige problemet: Warp Records.

I denne videoen viser de nok en gang styrke. Vel, styrke når det gjelder å rett og slett være jævlig kul. De har fått det til i mer enn et tiår nå. Helt siden Aphex Twin forandret moderne musikk, frem til nå: De har de mest interessante artistene og de beste videoene. Den beste kunsten og den beste totalpakken i utgivelsene sine. Å kjøpe en Warp Records-plate er en fryd. De var til og med først ute med en DRM-fri nettbutikk før noen helt visste hva MP3 var.

Men nok om det. Låten er ganske fet. Krasjende trommer som man ikke er helt sikker på om de alluderer til jazz, hip-hop eller tekno. Og så er det denne videoen da. Dette er pensum på hvordan det skal gjøres, folkens. Slik.