Deicide - Homage To Satan

Jeg poster denne videoen nå fordi det ennå ikke har vært postet noe virkelig old-skool deathmetal innpå her. Og folkens, det blir ikke mer old-skool enn Deicide. I denne nye låten tar Glenn Benton og hans satanistiske crew ett godt balletak på deg i 4 minutter og 18 sekund. Og de slipper ikke før du pisser blod. Dette er brutalt og fantastisk.

Og det er zombier med i musikkvideoen. Alltid positivt.

Gojira - To Sirius

Det er ganske interessant at Frankrike er en av de landene som etterhvert holder på å bli virkelig store innen metal-sjangeren. Dette er ett land som er kjent for baguetter, sennep, rare konger og Edith Piaf. Noe som ikke er spesielt metal.

Men metal undergrunnen i Frankrike har vert meget levende i lang tid. Mye bra BM har foreksempel vert å finne i landet om du har lett godt nok. Men nå trenger man ikke lete hardt lenger, for Frankrike er blitt up-and-coming in the metal-world. Og bandet som leder den franske metal-revolusjonen(haha) er: Gojira.
Melodisk death-metal spilt av sinte unge menn som bryr seg om miljøet. Joda, de bryr seg om miljøet. Store deler av deres siste album handler om menneskepåvirkede klimaforandringer og hvordan disse kan komme til å forandre verden i fremtiden.
Ikke spesielt metal. Men så er de jo franske. Drit i det. De lager bra musikk.

Barbara Morgenstern - The Operator

Jada, jada. Mer femi musikk. Men til gjengjeld er dette en av årets beste singler. Til og med min far (forøvrig en av de mest maskuline mennesker jeg vet om) pumps up le volume i bilen når denne kommer på. Nøkkelen til denne låtens wonderfulness ligger i hvordan den varierer mellom powerpop-akkorder og scheizefunkelectro på tysk. Don't mention the war!

Raging Speedhorn - How Much Can A Man Take

Min gode venn HeiaVincent har postet ganske mange videoer i løpet av den siste tiden, og ikke ett vondt ord om de videoene og deres musikalske innhold. Men de er ikke akkurat brutale og mandige.

For noen ganger er det fint å bare lene seg tilbake, sprette en pils og føle seg littegrann macho.(Selv om du er jente.)
Raging Speedhorn er det perfekte soundtracket til en sånn situasjon.

Spektrum - Don't Be Shy

De to beste klubblåtene i år er preget av retro lyder, og masse sex. Og det er en jente som står for hardcore NSFW-utrop som får til og med de mest hardbarka menn til å si "damn!". Det er snakk om Uffie - "Ready to Uff" og denne Basement Jaxx-inspirerte herligheten. Dancepunk nekter å dø, og jeg tror ikke den gjør det så lenge folk fortsatt liker å danse - og så lenge folk fortsatt liker sex.

Julie Doiron - Me And My Friend

What could we say? Sitting side by side... Nyeste singel fra Julie Doiron, snart ute på Jagjaguwar Records.

Joanna Newsom - Peach, Plum, Pear

we speak in the store
i'm a sensitive bore
you seem markedly more
and i'm oozing surprise

Det er lite som kan forberede deg på hvor awesom (sic) Joanna Newsom er. Og det er lite som kan forberede deg på hvor overveldende hennes nyeste album "Ys" er. Men noe av det som kan forberede deg på dette er en av de beste låtene fra "The Milk-Eyed Mender", hennes forrige album. "Peach, Plum, Pear" begynner med en ganske metallisk harpe-lyd, og dette er også det eneste instrumentet i hele låten - ja stort sett hele albumet. Men akkordene, til tross for den noe uvanlige instrumentasjonen, er popopoptillyoudrop all the way. Inne i et rart skjell gjemmer det seg en nydelig pop-perle om forelskelse, som nesten bryter ut. Med hennes noe ukarakteriske stemme får det også en følelse av usikkerhet og introversjon som er ganske uvanlig, men enda mer fascinerende.

i have read the right books
to interpret your looks
you were knocking me down
with the palm of your eye

Busta Rhymes - Gimme Some More

Slik Jens Lekman synger om 1993 og Regulate, så synger vi om 1998 og Gi Meg No' Mer! Busta Rhymes hadde allerede hatt sitt gjennombrudd med "Woo Hah", og var en av klodens kuleste personer. I denne videoen, som er så gjennomført utenfor all logikk og empiri av alt noensinne i universet, så kan vi se Busta som:

# en bokser
# en aksjemegler
# en politimann
# en gruvearbeider
# en pistolglad Texaner
# en kroppsbygger
# en pimp

Finn en feil.

Major Parkinson - Death In The Candystore

Major Parkinson er ett fantastisk lite norsk band som flere og flere får øynene opp for.
Og det med god grunn. De lager fet musikk.

De har nylig vert helt borte i USA og spilt inn plate som skal komme ut om ikke alt for lenge etter ryktene.
Denne låten er fra EP'en deres og videoen var premien fra når de vant Eggstock i 2003.

Fet video, selv om den er laget av Noroff.

Damien Jurado - Lion Tamer

Seattle-artisten Damien Jurado er i Norge. I dag (16. november) spiller han i Bergen, mens Oslo får høre ham på en fredag. Det blir på Garage i begge byene.

Cannibal Ox - Painkillers

Synestesi (av gr. syn-, «sam-», og aesthesis, «sansning») er i psykologien betegnelsen på en blanding av ulike typer sansninger. Mennesker kan f.eks. høre farger, se lyder og smake berøringer. En utbredt form for synestesi er å se bokstaver og tall i farger.

Mennesker opplever synestesi i ulik grad. Autister kan ha velutvikla synestesi, og det er velkjent at mange kunstnere kan ha det i sterk grad. Det er dokumentert at visse hallusinogener som LSD og meskalin framkaller synestesier.

Yo, some nights we got so drunk
Its like we miss the feeling
Of a never ending headache
And a spinning ceiling
The sob story of an alcoholic
On his hands and knees
Praying to that porcelain toilet
Whether behind bars or in front of scars
We use medicine to numb the rap bar
I might tell you something that'll change your death
Pain kills the life
Pleasure loves the breath
Ox I compel
I'll spit this in hell
With L's hanging off my body
And no ice cooler
Every rhyme I write
Is civilize my future wife
Breaking her water
In a time without order
Yo, chaos is born
A seance is spawned
And I resurrect like beings
That resemble red dawns
I guess that's why I was born
To recognize the beauty of a rose's thorn
And learn from the strife of a soul that's torn
To be forewarned
Just to be forearmed
So let that thought settle
As we backpeddle
Through the seven seas of info
That'll crush your ego
Some of us pop pills and snort coke
To pain kill
Some of us rap drugs and bear witness
Cause life's ill
Y0, but true happiness comes from within
You can't rely on a substance
Look at addiction for instance
And in an instance
You'll wake up out of that
Requiem for a Dream
But you still caught it in the rectum

Mastodon - March of the Fire Ants

Nå elsker plutselig alle Mastodon.
For en liten stund siden hadde ingen hørt navnet engang. (Om man ser vekk fra det faktum at det er navnet på ett dyr som levde for lenge, lenge siden også.)

For noen måneder kom vertfall deres siste album: "Blood Mountain." Albumet som er spådd til å gjøre de store. Og det tror jeg kanskje det kommer til å gjøre også.
Men for guds skyld! Husk deres tidligere bragder!
Derfor er denne låten fra "Remission." Lik den!

Doveman - Walk On

Av og til finner man sannhet i noen enkle akkorder. Av og til hører man ingenting. Av og til hører man følelser, mens noen hører en sutrete dust som klimprer seg framover. Noen finner glede, like mange ser sorg. Og denne låten, kanskje den aller sterkeste på albumet til Doveman, er jammen ikke lett å plassere. Sier tittelen "Walk On", som i farvel? Eller "Walk On" som i at livet går videre?

Albumet som denne låten, her i en nydelig versjon for La Blogotheque, er hentet fra albumet The Acrobat. Navnet på albumet finner man i en strofe på en annen låt som er like fin som denne, nemlig 'Dancing':

The edges hold together
The center falls flat
I can't blame it on the weather
My heart's not an acrobat

Belle & Sebastian - To Be Myself Completely

Belle & Sebastian sitt siste album, 'The Life Pursuit', fikk mye bra kritikk. Jeg likte det ikke helt. For meg har dette bandet alltid vært et "låt-band", altså hvor sterke låtene er for seg selv er når Belle & Sebastian fungerer best. Og da er det vanskelig å komme unna det store høydepunktet deres "The Life Pursuit". That album is niiiiice.

Men altså, deres siste album: denne låten er fin.

Tiga - (Far From) Home

1) Tiga presenterer seg selv som en arbeidskar i begynnelsen, ved skrivebordet sitt. Han skal i følge hans egen voice-over arbeide med låten sin, noe han ikke får til.

2) Tiga har aldri laget en låt som befinner seg så perfekt plassert mellom klubbgulvet og pop-stratosfæren. Dette er uten tvil hans mest gjennomarbeidete låt.

Sufjan Stevens - Illinois

Fjorårets høydepunkt inennfor den vestlige populærkulturelle sfæren var Sufjan Stevens sitt høydepunkt i karrieren: Illinois. En del av "50 states"-prosjektet hans, Illinois var #2 i et prosjekt som går ut på å lage et album om hver stat. Lykke til. Men når "Michigan" var veldig bra og "Illinois" helt fantastisk så håper jeg jammen han greier å gjøre noe spennende med "Maine", "Ohio" og så videre etc bla bla.

Låten "Casimir Pulaski Day" blir presentert i en mye mer nedstrippet versjon på selve albumet, mens i denne live-versjonen så leker Sufjan og hans ensemble med de melodiene som ligger skjult i det som tilsynelatende er en enkel melodi. Men det er først og fremst tekstene som gjør Sufjan til noe bedre enn "bra". Ikke bare er han en flott historieforteller - han behersker rytmikk og sammensetningen i setningene bedre enn de fleste rapperne der ute. Hvor setningen begynner og slutter kan av og til være overraskende, men alltid naturlige.

Goldenrod and the 4H stone
The things I brought you
When I found out you had cancer of the bone

Her kommer det et rim, men litt senere enn man antar, samtidig som han legger grunnlaget for tragedie og sterke følelser som skal i sving. Han hinter også om at denne teksten er fortalt ut fra et kristent perspektiv. Men Sufjan er ingen tensing-artist, han bruker derimot religiøsitet til å fortelle om almenne spørsmål rundt livet og døden.

Tuesday night at the Bible study
We lift our hands and pray over your body
But nothing ever happens

I Love You But I've Chosen Darkness - According To Plan

I Love You But I've Chosen Darkness er et av de beste bandnavnene noensinne. Heldigvis er ikke musikken deres så verst heller. Jeg vil faktisk tørre å påstå at "According To Plan" er en av årets singler. Den vil i hvert fall ende ganske høyt oppe på den listen vi skal ha mot slutten av året. Jepp, du leste riktig. Vi skal kåre årets singler. Vi er kule, vi.

According To Plan preges av et tungt riff, hvor både gitarfuzz og bassfuzz sammen danner melodi og skjelett som bærer låten. Det virker også som låten holder igjen masse energi som venter på å slippe ut slik at låten tar helt av, men den greier ikke det - og resultatet er herlig tension som gjør at denne låten får en dybde man ikke hører hver dag. Så derfor hører man på denne låten igjen og igjen.

My Chemical Romance - Welcome To The Black Parade

Jeg er såpass kul at jeg har likt dette bandet siden deres første album. Jeg er ikke en emo-n00b som fant de i fjor! Hah!

Dealen er iallefall slik at de nettopp har komt med nytt album. Ett album som har dratt inn gode kritikker så godt som overalt og som betyr meget for bandets kommende karriere.

Det som virkelig er kult på dette albummet er at de har tatt ett steg lenger vekk fra Green Day "punken" og ett steg nærmere Queen faktisk. Dette kommer jo bare til å få sjanger spørsmålene rundt de til å flamme opp enda mer. Jeg nøyer med med betegnelsen som bandet selv bruker: "Violent, dangerous pop."

Deres første singel er fengende og ganske bra egentlig. Så ta en titt!

My Morning Jacket - Gideon

Denne låten er helt amazing. Og perfekt for dere som ikke helt tålte forrige låt som ble presentert på bloggen. My Morning Jacket, med deres episke sound (som involverer en del reverb), har satt sammen en låt så episk og vidunderlig at den bare blir sterkere for hver gang den høres. I år fremførte de altså denne låten på Letterman, i samband med at de skulle turnere med Boston Pops Orchestra.

Gideon er en karakter som dukker opp i Dommernes Bok i Det Gamle Testamentet. Han er et kroneksempel på en troende mann, dermed et forbilde. Men navnet betyr også "kriger". Og selv fikk Gideon en del instrukser fra Gud angående krigføring.

Gideon, what have you told us at all?
Make a sound, come down off the wall.
Religion- should appeal to the hearts of the young
Who are you? What have you become?

Nomoto Karia - The night is still young

Nei huff, etter en Slayer-video så trenger man en hvilepause. Jeg trenger noe helt annet. Ikke et stygt ord om Slayer btw, deres betydning og musikalske innflytelse er udiskutabel. Men Slayer er Slayer. Jeg trenger noe gay, bare for å ikke ende for langt ut i den maskuline skalaen. Så hva er vel bedre enn det mest overfladiske av det overfladiske? Og hva er det så i så fall? Jo, det er jo nettopp disco! Men ikke hva som helst. Det må være bra disco. Og da kan det gjerne være japansk disco. Med en retro musikkvideo. Og masse kostymer. Fine mobiltelefoner. Neonlys. Og masse mote, uten noe mål og mening. Glem verdens problemer sammen med våre fine kjoler. Kom her og dans, din rosa mann. Om du tør.

Slayer - Eyes Of The Insane

Når en av verdens beste metalband kommer med nytt album må det jo bare komme en fet video også!
Og jammen meg gjorde det det.

Alle vet at Rick Rubin og Slayer er en god miks, alle har hørt om "Reign In Blood", antageligvis den beste metalplata noen gang. Uten å overdrive. Og Rick Rubin er tilbake bak spakene på deres nyeste album "Christ Illusion."
Og det har gitt resultater, høyeste plassering noengang på Billboard 200 listen og høye salg sånn generelt sett.

Men la oss ikke glemme musikken. Den nådeløse og brutale trash-metalen, nå med Dave Lombardo tilbake bak trommesettet.
Men la meg holde kjeft. Bare hør sangen og se videoen.