Morten Harket - A Kind of Christmas Card

Noen som husker denne?

Ladytron - Blue Jeans 2.0

En video med kvinnen i mine drømmer: Helen Marnie.

straight lights that cut through the scene like you wanted to

Stars - Your Ex-Lover Is Dead

Mange tror at sjangeren "emo", kommer fra ordet "emosjonelt". Det er faktisk feil, "emo" er fra emocore. En sjanger som har vokst i takt med den økende kommersialiseringen som hardcore og andre metal-band har opplevd i stigende grad de siste årene. Og spør du meg: Særlig emosjonelt er det ikke.

Derfor er det greit med en liten flott musikkvideo, med et band som har bygget et helt album rundt det å se en gammel elsker, en gammel flamme, en eks-kjæreste igjen.

God that was strange to see you again
Introduced by a friend of a friend
Smiled and said 'yes I think we've met before'
In that instant it started to pour

Hele teksten

AFI - Miss Murder

Ja ok. AFI er kanskje en smule emo.
Men deres siste album "Decemberunderground" var overraskende schtilig, i likhet med førstesingelen "Miss Murder."

Låten er fengende og Davey Havoks stemme høres bedre ut enn den gjorde før, og videoen er jo ganske ok gjennomført den også!

France Gall - Les Années Folles

Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men de fineste jentene finner du på fakultetsbiblioteket mitt. Det er vanskelig å konsentrere seg der, fordi man er omringet av en del flotte jenter. Det er helt sant, og jeg utfordrer de som ikke tror meg om å ta en tur dit. Eller nei, ikke gjør det. Kanskje det bare er meg. Jeg har nemlig psykoanalysert meg litt. Da jeg kom til Bergen ga jeg opp fotballen. Jeg sluttet med fysisk aktivitet. Jeg gikk plutselig fra å være veldig flink i gym til å sakte, men sikkert, bli en av de verste. Istedet prioriterte jeg bøker. Jeg likte å lese. Jeg liker å lese. Jeg liker å skrive. Jeg var kjempeflink på skolen og jeg ble sakte, men sikkert, den jeg er i dag. Kanskje det er derfor alle jentene på biblioteket er ekstra fine for meg. De representerer det valget jeg tok - utdanning, lesing og det intellektuelle. Eller kanskje jeg overanalyserer. Kanskje de bare er fine.

Uansett, det blir France Gall - anno 1969 - i dag. Hun har lyst, langt blondt hår. En hvit skjorte med et smykke rundt halsen. Og så folkens - og så - et kort skjørt med hvite strømpebukser på. Da jeg gikk på en viss skole, for ikke så lenge siden, så var det en jente som er prikk lik France Gall. En gang gikk hun rundt i et kort skjørt, med hvite strømpebukser på. Muligens hun hadde en hvit skjorte, men det ville blitt for mye. Jeg ble selvsagt straks vilt forelsket. Ah, de dumme årene. Synd det ennå ikke har blitt bedre.

Peeping Tom - Mojo

Mike Patton startet sin musikalske karriere i Mr. Bungle men ble mest kjent som vokalist i Faith No More i senere tid. Etter et FNM ble oppløst har han hatt evig mange prosjekt på gang og har utgitt flere titalls plater sammen med forskjellige andre artister.

Hans siste prosjekt er Peeping Tom, som fungerer som Mike Pattons syn på moderne popmusikk, eller som han sier det selv: "I don't listen to the radio, but if I did, this is what I'd want it to sound like, this is my version of pop music. In a way, this is an exercise for me: taking all these things I've learned over the years and putting them into a pop format."

Første singel ut er "Mojo" der han arbeider sammen med Dan the Automator og Rahzel.
Videoen er regissert av Matt McDermitt og har med minst 3 ganske kjente stjerner! See if you can spot them all!

Yo La Tengo - Tom Courtenay

Som om det ikke er nok med at låten er fet, så har også Yo La Tengo tatt seg tid til å lage tidenes søteste kortfilm. Ja, de spiller seg selv. Ja, de er virkelig så kule. Ja, og trommisen synger av og til på noen av sangene.

Dessuten begynner sangen med den beste tekststrofen in the history of man:

Julie Christie, the rumors are true

Hele teksten

Shakira - Back in Black

Når man ser noe sånt som dette må man vurdere sterkt om man skal le eller gråte.
Jeg gjorde ingen av delene. Jeg stirret blankt på skjermen, begynte å sleve og sa fort og enkelt: "WTF?!"

Björk - Triumph of a Heart

Hvorfor denne videoen ikke har blitt like populær som hennes Michel Gondry-videoer vites ikke. Men den er absolutt på høyde med det beste hun har gjort. Historien er nemlig like kul, som den er klassisk: Jente og katt har problemer med forholdet, jente drar ut på fyll for å finne seg selv og ender opp skamslått i landeveien hvor katten kommer kjørende og gjenkjenner den lille alven katten en gang forelsket seg i. det hele ender med at katten blir enorm og de danser sammen. Klassisk.

The nerves are sending
Shimmering signals
All through my fingers
The veins support
Blood that gushes
Pulsively towards

Lamb of God - Redneck

22. august er Lamb of God ute med ny plate, men singelen er allerede ute sammen med ny video.
Meget fet sang, der Randy Blythe drar en "Phil Anselmo" rent vokalmessig.

Det eneste negative jeg har å si er at Mr. Blythe ser ut som en vandrende penis uten håret sitt.

Dragonforce - Through the Fire and Flames

Det bør nevnes at dette bandet langt ifra er noen personlig favoritt hos meg.
Faktisk misliker jeg dette bandet ganske sterkt, mye grunnet den noe grusomme vokalen.
Men!
Når gitarsoloen er så fet som den er bør den bare vises til så mange som mulig.
Enjoy the gitar-wanking!

Yukadan - Oseiji Obachan

Man MÅ ikke like blues eller jazz. Det er faktisk noen som mener det motsatte. Det er de som mener at for å like og verdsette dagens rockmusikk så MÅ man like blues & jazz. Det er - tross alt - der det kommer i fra. Uten å like og verdsette blues og jazz, ja så bommer man på Pink Floyd, Beatles, Tool etc. Dette er helt feil. Det er som å si at man må like 1800-tallets medisin for å kunne ta en aspirin. Man MÅ ikke like blues & jazz.

Jeg liker ikke blues som sjanger. Jeg hører ikke på det noe særlig, og dermed går jeg glipp av nyanser og detaljer som helt sikkert hadde fått meg til å nyte god blues enda mer. Og ikke noe be-bop, boogie eller den slags rask. Jazz, nja. Kanskje, men kun fordi Miles Davis kicks ass uansett hvilken kategori man bruker. Osv.

Men hei: Er du japansk, synger på ditt eget språk og har på deg en kul hatt så har du min oppmerksomhet. Det hjelper at sangen er ålreit.

The Cardigans - Rise and Shine

I want to be alone for a while
I want earth to breathe to me
I want the waves to grow loud
I want the sun to bleed down

Trolig det beste Jonköping noensinne har produsert: The Cardigans. Klart, de er veldig ujevne. Noen ganger er de faktisk veldig kjedelige. Men ikke denne låten. Den er real. Og et herlig lite gitarlick som oooooser pop.

Dette er forøvrig deres første singel. For en måte å introdusere seg selv på.

Kate Bush - Cloudbusting

Wilhelm Reich var en brilliant professor som ble både senil og stormannsgal i sine siste dager. Han fikk sønnen hans til å hjelpe ham med et siste prosjekt: cloudbusteren. En maskin som skulle fange opp signaler fra atmosfæren og kurere alle sykdommer for evig. Donald Sutherland spiller pappa Reich, mens Kate Bush spiller sønnen.

Clap Your Hands Say Yeah - In This Home On Ice

Denne sangen ruler live, men den ruler også på cd. Kjøp den om du kan.

Now that we fattened the cow
And set out to plow unknown enemies
"Wow!" shouts the startled crowd "Now now did you see what i did see?"
The ravaged cabbage drifts on dark red skies
And it looks so nice
Gee it looks so nice

Polysics - I My Me Mine

Ord blir meningsløse.

Phillippe Katerine - Louxor j'adore

Philippe Katerine (Blanchard pour l'état civil) est un chanteur français ayant entamé sa carrière en 1991.

Yuki - JOY

Argh, det er vanskelig å beskrive hvor vidunderlig denne låten er. Med en lett dance-beat finner Yuki (som skriver låtene selv) frem til de rette akkordene. Og så kommer stemmen hennes. For å prøve å beskrive Yuki: Om Joanna Newsom var en popdronning i stedet for en trollkone. Eller: Joanna Newsom møter Björk møter Kylie.

Men slik alle store popsanger er, så er denne sangen fylt med en enorm sorg, en ubeskrivelig sorg. For noen år siden mistet Yuki sitt eneste barn, etter SIDS (krybbedød). Denne låten, laget en stund etterpå er visstnok dedisert til alle barn i verden. Ouch. Men det gir pop den dimensjonen den egentlig skal ha. Uansett er Yuki en av de største popartistene i hele verden, og med tanke på hennes egen produksjon og hennes fortid i "Judy and Mary" muligens en av de største artistene i vår moderne tid.

Suneohea - Warutsu

Jeg kan dessverre ikke japansk, så hvis noen som kan kunne ha sagt hvem det er og hva sangen heter så er det veldig greit. Dette er en liten perle av en sang. Tunge trommer med en herlig synth som danner en fin melodi, en slik melodi som gjør at du bare vet at denne sangen kommer til å bli bra. Så ser du vokalisten og hører stemmen som utfyller både akkordene og synthlydene sammen med trommene. Og det er en slik sang, du bare VET handler om kjærlighet, livet, jenter og det vanskelige eksistenset. Pluss at du bare vet at det er på en bra måte. Herlig gitarsolo mot slutten.

Update: I følge 1917 så er dette Suneohea med "Warutsu" som visstnok betyr Waltz.

Nomoto Karia - Karly

Det er lite som kan forberede deg på det som kommer nå. Herlig fransk pop, soul, jazz beat hele forbanna 60-tallet på en eneste gang. PÅ MOTHERFECKIN' JAPANSK! Dette er så jækli digg at jeg måtte starte en egen blogg, kun for å dele det beste musikken har å tilby deg: Hver eneste dag! Fest dette til din RSS-feed, besøk oss hver morgen. Her kommer mye snacks fremover. Først ute er Nomoto Karia som er så kul at Quentin Tarantino imploderte i ren skrekk.