Av og til finner man sannhet i noen enkle akkorder. Av og til hører man ingenting. Av og til hører man følelser, mens noen hører en sutrete dust som klimprer seg framover. Noen finner glede, like mange ser sorg. Og denne låten, kanskje den aller sterkeste på albumet til Doveman, er jammen ikke lett å plassere. Sier tittelen "Walk On", som i farvel? Eller "Walk On" som i at livet går videre?
Albumet som denne låten, her i en nydelig versjon for La Blogotheque, er hentet fra albumet The Acrobat. Navnet på albumet finner man i en strofe på en annen låt som er like fin som denne, nemlig 'Dancing':
The edges hold together
The center falls flat
I can't blame it on the weather
My heart's not an acrobat
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment