Jada, jada. Mer femi musikk. Men til gjengjeld er dette en av årets beste singler. Til og med min far (forøvrig en av de mest maskuline mennesker jeg vet om) pumps up le volume i bilen når denne kommer på. Nøkkelen til denne låtens wonderfulness ligger i hvordan den varierer mellom powerpop-akkorder og scheizefunkelectro på tysk. Don't mention the war!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment