Shocking Pinks - End of the World

Det var en gang jeg var ute for å se fotball, at jeg traff en notorisk sjarlatan. En person som gir seg ut for å være inne i noe han i virkeligheten ikke forstår seg på. En humbugmaker, kvakksalver, en bedrager. I sin alkoholrus gikk han bort til meg, formulerte et par setninger som lød omtrent slik:

"Siden det er gitt at ord kan bety hva som helst, og at ord kan bety alt så er det samtidig ingenting. Fordi det ikke kan være noe. Dermed fins det ingen sannhet."

Han begynte så å beføle muskulaturen min på min venstre arm, trolig for å bedømme om jeg kom til å ta ham i en eventuell slåsskamp. Jeg tok det med episk ro.

Prinzhorn Dance School - Crackjack Docker

Ai ai ai! Dette er noe man meget sannsynlig kan høre ute på et dansegulv om dagen, mens en eller annen hipster jokker frem en forhåndsøvd bevegelse som går ut over de andre som måtte befinne seg i en radius på 2m i nærheten av denne hipsteren. Njål f. eks, er en fare for andre. Og her er nok et bidrag til knuste tær.

James Murphy (bedre kjent som LCD Soundsystem) presenterer, liksom. Fordi dette er ute på DFA og han har hatt en hånd i produksjonen. Men Prinzhorn står på egne ben, men om man liker det er et annet spørsmål. Musikken, eller "beaten" for å bruke hippetyhopp-terminologi, er veldig feita boogie - med spesielt mye vekt på boogie. Teksten er enten lyrikk med lange tradisjoner fra surrealisme og post-modernisme eller totally random.

Og. Videoen er veldig... Eisenstein-ish. Alt i alt er det tommelen opp for et band som neppe kommer til å gjøre det folket vil - det er jo visstnok et pluss i vår levetid. Viva le random.