Guillemots - Trains To Brazil (Acoustic)

Kjære Astrid.

Jeg håper du ennå husker Maria, utvekslingsstudenten fra Brazil. Jeg tror du gjør det. Hun lagde sjokoladekake til deg en gang, det var muligens på bursdagen din - jeg tror faktisk med hele 70% sikkerhet at det var på bursdagen din fordi du også fikk kakeboksen sjokoladekaken kom i og den boksen var fin, den var vintage, og du ble glad og du bruker den fortsatt og dette vet jeg fordi jeg så den bli brukt da du lagde brownies. Jeg husker Maria jeg også. Jeg husker henne krystallklart. Dette er rart, fordi jeg har gjort mitt beste for å glemme henne. Jeg husker øynene hennes, måten de flenget meg når hun smilte og måten de revnet meg opp da hun flørtet med Øystein. Dette var noe av det jeg prøvde å glemme.

1. Det jeg skriver nå er mellom meg og deg. Dette er første gang jeg skriver et slikt brev, og også første gang jeg ber noen om å holde det jeg sier hemmelig. Jeg pleier vanligvis å holde en ganske åpen linje med hva jeg mener, sier, føler etc. men det blir litt for tydelig at jeg har rota meg bort i tenkning og følelsesrot som blir for vanskelig for meg å holde styr på uten at det popper opp en risiko for mentalt sammenbrudd. Så derfor.

Til sist ( 1c) ) så vil jeg at du skal vite hvor vanskelig dette er for meg. Under mitt ekstremt dårlig administrerte ytre så ligger det et eller annet dypt og skummelt inni meg som går mye dypere enn man kan ane. Og det er dette jeg vil komme til bunns i. Så vidt jeg har tenkt så er det ihvertfall deilig for meg å slippe ut de ekte tankene mine til en person som kjenner meg, og som jeg kjenner. Når jeg sier at jeg er livredd, så mener jeg virkelig det. Jeg er LIVREDD. Men jeg kan forholde meg til deg. Carmen, Hermine og de i klassen min er ingen sak. Jeg føler jeg har kontroll når jeg er med dere (ikke over dere, men med meg selv). Nett på samme måte som når jeg lager film, musikk, maler, når jeg fremfører lyrikken min. Nett på samme måte.

Jeg kan snakke til en forsamling, legge frem ideer, gjøre forholdsvis store ting, og føle ro, gjøre det kontrollert, og gjøre det bra. Sånne ting kan jeg makte. Det er jo lett. Nå kommer jeg til å skrive et "men", og etter det kommer jeg til å trykke på -enter- tasten en del ganger, fordi det blir nå jeg berører problemet mitt...

men...












For evig din venn
Erik