Han hadde bestemt seg for å alltid være der for hun. Selv om de nå bodde i forskjellige byer. Og selv om de ikke hadde snakket med hverandre på flere år. Han tenkte at hun nå sikkert hadde glemt ham. Hun hadde sikkert glemt hva han het. Om de hadde møtt hverandre tilfeldig på gaten, tenkte han, så ville hun ha nølt med å si navnet hans. Han hadde selv glemt fargen på hennes øyne. Og han som syntes de var så nydelige. Og hun hadde nok glemt hans. Men han var fortsatt der for hun. Han skulle alltid være der for hun.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment