France Gall - Les Années Folles

Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men de fineste jentene finner du på fakultetsbiblioteket mitt. Det er vanskelig å konsentrere seg der, fordi man er omringet av en del flotte jenter. Det er helt sant, og jeg utfordrer de som ikke tror meg om å ta en tur dit. Eller nei, ikke gjør det. Kanskje det bare er meg. Jeg har nemlig psykoanalysert meg litt. Da jeg kom til Bergen ga jeg opp fotballen. Jeg sluttet med fysisk aktivitet. Jeg gikk plutselig fra å være veldig flink i gym til å sakte, men sikkert, bli en av de verste. Istedet prioriterte jeg bøker. Jeg likte å lese. Jeg liker å lese. Jeg liker å skrive. Jeg var kjempeflink på skolen og jeg ble sakte, men sikkert, den jeg er i dag. Kanskje det er derfor alle jentene på biblioteket er ekstra fine for meg. De representerer det valget jeg tok - utdanning, lesing og det intellektuelle. Eller kanskje jeg overanalyserer. Kanskje de bare er fine.

Uansett, det blir France Gall - anno 1969 - i dag. Hun har lyst, langt blondt hår. En hvit skjorte med et smykke rundt halsen. Og så folkens - og så - et kort skjørt med hvite strømpebukser på. Da jeg gikk på en viss skole, for ikke så lenge siden, så var det en jente som er prikk lik France Gall. En gang gikk hun rundt i et kort skjørt, med hvite strømpebukser på. Muligens hun hadde en hvit skjorte, men det ville blitt for mye. Jeg ble selvsagt straks vilt forelsket. Ah, de dumme årene. Synd det ennå ikke har blitt bedre.